Keramikklandsbyen

Under Kobe-oppholdet tok vi turen til den kjente keramikklandsbyen. Her lages det keramikk på en gammel måte, ved bruk av vedovner. Vi besøkte en svær keramikk-butikk, hvor vi boltret oss i store mengder nydelig steintøy. Her selger de alt fra fat, tallerkner, kopper, skåler, vaser…you name it.

Butikken er organisert i små “avdelinger”, som dere ser på bildene. Veldig koselig å kikke inn i hver av disse avdelingene. Så mye fint. Men vi måtte beherske oss, og bare kjøpe prioriterte ting. Keramikk utgjør jo også mye vekt på flyet. Så jeg og Torgeir endte opp med å kjøpe både tallerkner, risskåler, te-kopper og sånne små pinneholdere – 6 stk av alt. Såå fornøyde!

Johanne koser seg i en av de mange små avdelingene

Astrid og Bård kjøpe keramikk som de skal ha på sin nye hytte

Vi avsluttet dagen i keramikklandsbyen med et herlig måltid

Torgeir skufler i seg suppe, og koser seg

Gleder oss til å vise frem keramikken til venner og kjente hjemme!

(Av: Johanne Pauline)

Kirkebesøk

Vi har i løpet av de siste ukene vært innom flere ulike kirker. Det var særlig viktig for Jolaug og Paul å få se stedene de alltid har hørt om fra misjonærer. Kirkene vi har besøkt er ulike på mange måter. I Tsuyama er det en over 50 år gammel bygning, mens i Tottori har de et nyere og veldig flott bygg.

Den aller nyeste kirken var på Torgeir sin ”hjemplass” i Kobe. Der var vi innom på gudstjeneste allerede første søndagen vår her ute. I tillegg fikk vi med oss et japansk bryllup der dagen etterpå, siden vi sneik oss inn på galleriet.

Presten på bildet heter Masaki, og han var i Norge i fjor sommer. Det er svigerinnen hans som gifter seg

Bård preikte dessuten en søndag i Fukuyama. I mange år hadde han ansvar i denne kirken, så det var flere som møtte opp for å hilse på gamle-presten. For oss norske er det imponerende å høre på japansken hans!

Bård ved talerstolen

Siste søndagen hadde vi skikkelig amerikansk gudstjeneste i auditoriet her på Nojiri. I tillegg har vi vært innom misjonens kirker på i Uradome og Hiruzen. Dessuten var vi flere timer i kirken i Kurayoshi, som vi har skrevet om tidligere. Det betyr at vi har vært innom ganske mange ulike typer kirker langs veien vår denne gangen.

Tissetid i Japan

Det er en hel kunstform å gå på do i Japan. Overalt hvor du kommer er det toalett, men du vet aldri helt hva som venter deg fra gang til gang.

Hver do-tur er det altså knyttet spenning til. For ikke bare spyler de automatisk når du reiser deg fra setet… noen ganger spyler den til og med litt når du setter deg ned, slik at de i nabobåsen ikke hører din sildring. Hører du klassisk musikk? Det er kanskje enda et triks for å få oss utlendinger med litt urolig mage til å slappe av når vi trenger det. Å vaske hendene med såpe og lufttørking skal også helst skje uten at du trenger berøre noe, eller bevege hendene for langt.

Tør du spyles og lufttørkes i rumpa? Varme i setet er selvsagt et must

Men i andre enden finnes også det aller enkleste. Ja, det kan vel sammenlignes med et hull i bakken – med innlagt vann, vel å merke.

Kontrasten kan bli stor, også når det gjelder toaletter

Og skulle du være i tvil om hvordan toaletter skal brukes:

(Av: Torgeir)

Pedal-and

På innsjøen her på Nojiri er det et romantisk must å ta tur med pedalbåter i andeform. En halvtime med tråkking er ganske slitsomt, men opplevelsen var god. Spesielt Johanne synes dette var en koselig aktivitet.

Små gakk-gakker på rekke og rad.

Vi er klare for en sykkeltur på vann

Johanne nyter utsikten, og sluntrer litt unna tråkkingen

Det var flere små-gakker ute. Vi tråkket oss ut til shinto-porten på øya bak i bildet

Disse små-endene hadde på 80- og 90-tallet en ”mamma”. Vi ser denne tydelig fra badeplassen vår, og da vi gikk tur i landsbyen fant vi bryggen hvor hun var stuet bort. Det var ikke noe særlig muntert syn.

Gamle-mamma holder seg såvidt flytente, ser det ut som

Doktorfisk

Siden det er primitive forhold med bad og dusjing her på Nojiri, så reiser vi noen turer opp til offentlige bad og onsen (varme kilder). Her en kveld var vi på et slikt sted, hvor vi både spiste deilig japansk middag mens vi satt på stråmatte-gulv, og badet både ute og inne i varme bad.

Etter maten kommenterte Torgeir noe han hadde sett ute i hallen. Der var det nemlig noen vanntanker med noen bitte små fisker oppi. De kalles doktorfisker, lever i relativt varmt vann og spiser – hold deg fast – død hud.

Fisker i aksjon, der de gomler i seg et festmåltid

Johanne og Astrid måtte jo prøve dette, som er veldig populært på spa også i Europa. De betalte sine 35 kroner, og stakk føttene nedi. Fiskene strømmet til, og nappet forsiktig borti steder på føttene hvor de hadde hard, tørr og død hud. Det kilte litt, og var rett og slett en artig, spesiell og interessant opplevelse.

Begge damene var i hylende ekstase

Slappe dager på Nojiri

Vi er godt i gang med siste uken av japanferien vår. Det er flere innlegg vi fremdeles ikke har fått skrevet ferdig, eller lagt ut, men vi regner med dere tåler litt skriving etter at vi kommer hjem også. Nå er vi på Nojiri, en hyttelandsby langt ute på landet med rundt 250 primitive og enkle hytter, som stort sett er eid av amerikanere. Her er det verken innlagt vann eller kloakk – og dette er sommerparadiset fra Torgeirs barndom. For Johanne oppleves stedet for første gang, og Torgeir forklarer ivrig om hvem som bodde i de ulike hyttene, og hvordan ting både er og har vært.

Det er masse småstier og trapper rundt på området. Johanne kan nesten gå seg vill...

Vi bor i hytte #234, som familien Hauge eide fra 1982 til 1996. Mye er som før, mens andre ting forandrer seg i takt med tiden som går. Foreldrene til Torgeir reiste opp hit når vi reiste til Tokyo, så vi kom til åpnet og vasket hytte, hvor til og med sengetøyet var lagt på.

Den gamle Hauge-hytta. Kunne nok trengt et malingstrøk og litt annet vedlikehold

Spisebordet inne brukes mest til UNO-spilling på kvelden. Maten spiser vi ute på terassen

Første kvelden vi var her oppe var det en stor årlig religiøs festival, med et helt utrolig flott fyrverkeri. 53 ulike, nydelige og store oppsendinger. Vi satt på terrassen og så på en hel time. Hytten ligger ganske langt oppe i en skråning, så vi hadde god utsikt.

Ellers er det to aktiviteter som stort sett står i sentrum her; bading og golf. Området ligger ved en innsjø, og nede ved bredden er det laget til et flott badeanlegg. Stupebrett og hoppetårn, svømmelengder og soldekk. Med badevakter på plass lærer unger å svømme dagen lang. Det gir en liten knekk på selvtilliten når en 7-åring stuper svalestup rett foran deg selv på stupebrettet. Hehe. Men her har Johanne virkelig funnet seg til rette. Hun nyter svømmeturer til flåtene som er lagt ut, og trener på stuping hun også.

Litt overskyet, men vannet er varmt og godt uansett. De siste dagene har sola også kommet

Golfbanen er for så vidt primitiv, men den blir flittig brukt av enkelte. Bård går daglige turer og har rukket å vinne en turnering. Torgeir har også vært med noen runder.

Torgeir og Bård golfer, med fotografen på slep

Når vi nevner Torgeir. Dere skulle sett skuldrene hans nå. Hehe. De er rosa. Han er nemlig allergisk mot solkrem, og her oppe fører det raskt til en brent kropp. Men han overlever, og satser på at fargen glir over til brun etter hvert.

Japansk fast food på slutten av dagen. Da er alt komplett for Johanne

Fot-o-seanse

Det er noen konsekvenser av aa vaere turist i Japan. Flere av dem viser igjen paa foettene vaare.

Det vises tydelig at vi gaar hele dagen med sandaler i sola

Overalt hvor vi kommer er det gjestetoefler. Og de er rett og slett one size, fits nobody

Noen bites hyppig av ulike typer mygg. Men samtidig er det mindre mygg her enn i Norge

(Av: Torgeir)

Tokyo!!

Det har blitt lenge siden oppdatering, og det er fordi vi befinner oss i VERDENS TRAVLESTE BY; Tokyo! Her har vi vaert siden tirsdag, sammen med Johanne sine foreldre. I dag har vi fulgt dem til toget, for de skal reise til Norge. Det betyr at vi bare har 1 uke igjen selv her…buhuu! I morgen reiser vi til ferieplassen Nojiri, og blir der resten av tiden. Torgeir gleder seg veldig til aa komme tilbake dit! De pleide aa reise paa ferie dit naar han var liten.

Vi har egentlig opplevd flere ting som ikke er skrevet om her paa bloggen ennaa, men vi tar det senere. For foerst og fremst maa vi fortelle dere om denne gigantiske byen. Datamaskin leier vi paa hotellet, og derfor mangler vi noen “norske” bokstaver.

Vi tok jo shinkansen hit til Tokyo. Den gaar i ca 300 km i timen, og det var en kjempe behagelig tur!! Vi har blant annet vaert oppe i Tokyo Tower. Da var vi 250 m oppe i taarnet. Veldig kult syn! Det var foerst da vi forstod hvor SVAER denne byen egentlig er! Man ser egentlig bare skyskrapere….. Togsystemet her er ogsaa helt villt. Jeg beundrer Torgeir som klarer aa finne frem, i det hele tatt. Stoerre togstasjoner har jeg aldri sett. Vi har holdt oss til togsystemet over jorden, men det finnes ogsaa to ulike undergrunnsjernbaner.

Johanne og Paul ser Shinkansen ankomme stasjonen i Kobe

Det er ogsaa mulig aa komme opp i raadhuset for byen. Det er en stilig bygning, med tvillingtaarn, som ruver hoeyt over bakken. Publikum faar komme gratis opp til 45 etasje, og da er man fremdeles ikke helt paa toppen.

Raadhuset i Tokyo er hoeyt og flott...

... med en enorm utsikt! Byen strekker seg saa langt vi kunne se i alle retninger

Tokyo bestaar av mange bydeler, som alle har egen karakteristisk stil. Harajuku er ungdommelig, og har masse klesbutikker. Blant annet fant vi H&M og Forever 21, hvor Johanne lot seg parkere noen timer. I bydelen Ginza er alle luksusmerkene representert med hver sin skyskraper, og i Akihabara finner man motpolen, med gater fulle av smaa elektronikksjapper. En by med noe for alle, med andre ord.

Av “hoeykultur” har vi vaert i Edo-Tokyo-museet, og tenkte dessuten aa ha en tur i parken rundt keiserpalasset i dag. Men der var det stengt, saa vi endte opp med en rusletur rundt deler av vollgraven.

Sushi paa rullebaand maatte vi ha en gang til. Denne gangen fikk vi se kokkene i aksjon

Jolaug og Paul fikk smaken av iPad, og fikk sjekket baade e-post og Vaart Land

Torgeir fant en beltespenne med baseball-laget sitt. Det ble ikke kjoep, men bilde maa man ha

Det mangler verken folk eller neonlys i Tokyo

I denne byen er det folk, biler, tog, neonskilt, skyskrapere og sjapper OVERALT.

Huset som forsvant

Det kan nesten virke som at det rives hus i hytt og pine i Japan, når man leser denne bloggen. Men mens jeg var forberedt på at DNS var revet, så var det litt annerledes å finne en åpen plass hvor barndomshuset i Kurayoshi pleide å stå. Selv om det er lenge siden vi bodde der, og huset sikkert begynte å bli gammelt i japanske hus-år, så var det en trist oppdagelse.

Huset, slik jeg husker det. Under 70 kvm stort - for 2 voksne, 4 barn og kontor!

... og slik så det ut nå. Sukk.

(Av: Torgeir)

Rundtur

I løpet av den siste tiden har vi hatt base på Hiruzen (NLMs leirplass), men reist på rundturer om dagene. Vi besøkte bl.a byen Kurayoshi, hvor Torgeir og familien bodde noen år. Torgeir var 3-7 år da de bodde der. Han gikk altså i barnehagen. Og den barnehagen besøkte vi! Veldig kjekt for meg å se! Jeg har jo sett mange bilder derfra, der Torgeir var en bitteliten lyslugg, som dermed skilte seg godt ut i forhold til de andre barna. Her lærte han også språket godt. Jeg måtte selvfølgelig ta masse bilder herfra. Denne reisen er jo tross alt et dypdykk i barndommen til min kjære:)

Her er japangutten min foran barnehageporten

Oppe til venstre hadde de samlingsrom

Vi var også innom kirken i Kurayoshi, som NLM/WJELC (West Japan Evangelical Lutheran Church) driver. Torgeir hadde mange minner herfra. Når vi kom, var det en hel gjeng fra menigheten som hadde møtt opp for å treffe oss. Vi opplevde en enorm varme. De hadde dekket bord for oss, og vi fikk servert grønn te og snacks. Alle fra menigheten presenterte seg, og vi fortalte også litt om oss. Med Bård som tolk, gikk kommunikasjonen bra. De fleste som var der, kjente jo Astrid og Bård fra tiden da de bodde der. De husket også Torgeir som liten gutt. “Så høy du har blitt…!”, sa de til ham. Det gjorde veldig inntrykk å høre på alt de fortalte, om at de selv, eller familiemedlemmer – hadde blitt frelst på grunn av arbeidet i denne kirken.

Her sitter vi og prater inni kirken

Vi møtte blide og imøtekommende mennesker. Jenta til venstre var lekevenninne med Torgeir.

Vi var også innom kirkene i både Tottori og Uradome. I Uradome tok vi også et bad i selve Japanhavet! Hensikten var egentlig at vi måtte kjøle oss ned på grunn av varmen, men sjøen holdt jo 25-27 grader! Så det ble en varm dukkert. Fantastiske strender i Uradome!

Vi badet på slike strender som du ser i bakgrunnen

Uradome er kjent for klippelandskapet i sjøen. Så vi måtte jo ta en båttur når vi først var der. Klippene hadde mange ulike formasjoner, og båten vi tok manøvrerte seg imellom alle klippene som stakk opp fra havet.

Spesielt klippelandskap i sjøen ved Uradome.

I godt selskap på båten.

(Av: Johanne Pauline)